Hva synes Ingrid om blogging?

På nyåret skulle hele 1stb starte med blogging en del av norskfaget. Jeg skal ærlig innrømme at jeg sukket og tenkte at: ”Å, er det enda flere digitale virkemidler vi skal lære oss å bruke? Det kommer sikkert til å bli enda et sånt halvferdig prosjekt verken jeg eller læreren fikk tak på.” Jeg tok feil. Vi har brukt bloggingen som en arena for innlevering av forskjellige lekser, og jeg synes den måten å gjøre lekser på er langt mer morsom enn å sitte hjemme å gjøre en lang rekke av oppgaver. Ved å bruke bloggen, har jeg også lagt en ekstra innsats i det jeg skriver, ettersom jeg vet at hvem som helst kan lese det. Blogging har vært helt topp, og jeg håper det blir noe de neste kullene på Sandvika også får prøvd =D

En liten bit av evigheten.

Jeg er veldig glad i å filosofere, og tenking og undring opptar mye av min tid på bussen, når jeg gjør lekser, kler på meg om morgenen, dusjer og ikke minst når jeg pusser tenner. Jeg har defor valgt å skrive et filosoferende og assosierende essay om evigheten! Her er det:

Evigheten er lang. Den har aldri kommet og vil aldri forsvinner, men den er der likevel. Jeg tenker at det må være en misforståelse. Ingenting er uendelig. Men der tar jeg feil. Evigheten er uendelig. Den blir bare lengre og lengre, eller kanskje kortere og kortere? Det vet ikke jeg. Noe som aldri har startet kan vel ikke blir større eller mindre enn seg selv?

En eller annen plass inni evigheten får noen heldige, blant annet meg tildel sin egen tid. Jeg kan ikke akkurat si at jeg får den tildel, for jeg kan ikke ta imot tiden min før jeg faktisk er inne i den. Og jeg kan ikke få en ting jeg allerede har uten å få dobbelt opp. Men jeg får ikke dobbelt opp. Jeg får én sjanse til å gjøre noe meningsfylt. Tabber jeg meg ut, er det ingen vei tilbake. Når veken har blitt tent, må stearinlyset bare brenne ned. Jeg kan velge å blåse ut flammen selv, men det er vanskelig å gjøre når en vet at det kan ødelegge andre menneskers dyrebare bit av evigheten. For det er det livet handler om; å gjøre meg selv betydelig for andre som tilbringer sin tid sammen med meg.

Kanskje hadde det vært lettere å være alene? Da hadde jeg sluppet å bry meg om andre. Det er medmennesker som gjør det vanskelig å leve. De er som dolker, noen større enn andre som dytter meg mot forskjellige retninger avhengig av hvor de står i forhold til meg. Hver dolk skyver meg litt mot den veien de vil jeg skal gå. Det hender at jeg synes det er gal retning, men siden jeg enda er ung, har jeg ikke så god retningssans som jeg kanskje tror. Det er andre mennesker som gjør det verdt å bruke den tiden jeg har fått. Når jeg nå vet at det finnes andre enn meg selv, virker det skremmende å være ensom.

Hvis vi kunne velge om vår flamme skulle blitt påtent eller ikke, vet jeg ikke hva jeg hadde valgt. Hvis jeg hadde visst at min bit av evigheten hadde blitt akkurat slik den er nå, ville jeg antakeligvis ropt et høyt JA! Men jeg vet ikke om jeg hadde tatt sjansen på å få det så bra som jeg har det nå. Jeg har vært utrolig heldig. Jeg er en aqv dem som har det aller best i hele verden, og er sannsynligvis en av dem som får lengst tid. Uansett kan jeg ikke påstå at tiden vi får er særlig lang. Den er bare en del av det uendelige. Den uendelige evigheten. Evigheten er lang.

En stor opplevelse for en bitteliten fugl!

”Flyøvingsomgang”

Når troster og meiser og gjøker og stær
er klare for første snartur,
da dytter en fuglemors nebb sin hær
med fjærløse krek ut av trygghetsbur.

De puslete små med svake vinger
må kjempe så hardt mot lufta
som i fugleører høres ut som grisebinger
med slaktere + grisunger = Huff da!

Fugleøynene vokser eksponentielt med speeden.
Snart møtes fuglestjert og marken i et BANG!
Et fuglemors instinkt kommer i rette tiden
Og henter livredde små til ny flyøvingsomgang.


”Flyøvingsomgang” er et dikt jeg har skrevet selv. Det handler om når små fugleunger blir dyttet ut av redet for å lære seg å fly ”the hard way.” Diktet er en søt, men realistisk framstilling av hva som foregår fra fuglemor dytter de små fjærkrekene ut av redet sitt til hun redder dem opp igjen etter en mislykket første runde. Diktet har enderim som er strukturert i rekefølgen ABAB. Virkemidler i diktet er blant annet språklige bilder. ”Trygghetsbur” som betyr redet til fuglene og ”vokser eksponentielt med speeden” som vil si at fuglene blir mer og mer forskremte jo nærmere bakken de kommer, er eksempler. Diktet er ikke tilegnet noe budskap fra min side. ”Flyøvingsomgang”er bare et morsomt lite dikt om en fryktfull dramatikk som alle friske fugler må igjennom.

Ikke glem de usynlige!


"Prøvehopperen"

Prøvehopperen
er min helt

han som lander på kulen
han som faller på hoppkanten
han som aldri blir plassert

Prøvehopperen
han som kjører opp sporet

eller ikke tør sette utfor

På skolen denne uken lærer vi om litteratursjangeren lyrikk. Lyrikk er en av de tre hovedsjangerne innenfor litteraturen. Lyriske tekster kjennetegnes av at de har en musikalitet i seg for eksempel ved hjelp av rytme og rim. De også korte meningsfortettede og mange av dem har en tilhørende melodi. Det finnes to ulike måter å skrive lyriske tekster på; tradisjonelle(bunden form) og moderne(ubunden form). Tradisjonelle dikt er skrevet med regelmessig enderim og rytme og omhandler ofte store temaer som kjærlighet, sorg, lengsel eller konkrete hendelser. Modernistiske dikt har ingen fast oppbygning, men belager seg i stedet på bokstavrim og andre språklige virkemidler. Modernistiske dikt omhandler ofte om dystre og dype temaer som ensomhet, angst og samfunnsproblemer.

”Prøvehopperen” er et dikt av Lars Saabye Christensen ble utgitt i diktsamlingen ”Åsteder” i 1986. Lars Saabye Chistensen (1953-) er en prisbelønt norsk forfatter fra Oslo. Han er hovedsakelig kjent som novellist og romanforfatter, men han har også skrevet dikt og filmmanuskripter. Det typiske temaet i Christensens litteratur er utrygge mennesker som ikke er så godt rustet til alle livets situasjoner. Mange av hans karakteristikker blir derfor ofte framstilt som klumsete og usikre. Dette temaet kan vi også finne i diktet ”Prøvehopperen” som jeg har valgt å analysere.

Motivet i diktet er en prøvehopper som er en helt for jeg-personen i diktet. Prøvehopperen tester ut hopp og kjører opp spor. Noen ganger tør han ikke sette utfor og noen ganger faller han, men han blir aldri plassert.

I diktet står det ”Prøvehopperen er min helt.” Med det tror jeg forfatteren prøver å vise oss at en prøvehopper gjør en veldig viktig og avgjørende jobb. Uten prøvehopperen kan ikke de store skihoppstjernene slå nye rekorder og konkurrere. Allikevel blir han glemt. Hvem tenker vel på han som har testet hoppet når hoppstjernen er i svevet og massevis av publikum er samlet kun for å vitne noen sekunders spenning? Slik som i flere av Christensens verker, er temaet i diktet er et menneske som befinner seg litt utenfor de vanlige sosiale rammer.
”Prøvehopperen” er et modernistisk dikt. Det vil si at det ikke er skrevet med fast rimmønster eller rytme slik tradisjonelle dikt er. I første strofe er det to linjer, i neste tre linjer, så to linjer og så til slutt én linje som avslutning. Modernistiske dikt blir ofte brukt hvis en spesiell stemning eller et budskap skal formidles. I modernistiske dikt byttes rim og rytme ofte ut med andre virkemidler. Ettersom ”Prøvehopperen” er et kort dikt, er det relativt få virkemidler som ”får plass.” Men det er allikevel noen jeg har merket meg. Blant annet brukes gjentakelse: ”han som” og ”Prøvehopperen.” Man kan også skimte et slags bokstavrim. ”Lander,” ”faller” og ”aldri” klinger på litt samme måten.

Jeg har fått et inntrykk av at ”Prøvehopperen” har et ganske enkelt budskap. De mest bemerkelsesverdige strofene/verselinjene ”Prøve hopperen er min helt” og ”eller ikke tør sette utfor” setter en ramme rundt hele budskapet. Budskapet mener jeg er at man ikke skal glemme de som står litt utenfor i sosiale sammenhenger, for de har en like viktig rolle som de som er mest vellykkede og som får all oppmerksomhet. Stjerna i gjengen kan ikke være stjerna hvis det ikke er for de mer usynlige og upopulære. ”Prøvehopperen” prøver å si oss at skal tenke litt på hvem som egentlig former miljøet vi lever i. Det er ikke nødvendigvis de suksessrike og vellykkede som utgjør majoriteten, de mer usynlige er ofte de mest betydelige i et samfunn.
”Prøvehopperen” er i hvert fall et dikt som har fått meg til å tenke flere ganger. Det har den evnen at det setter meg ned på jorden hvis hverdagen har vært litt stressende og livet har rast forbi. For meg gir dette diktet et perspektiv som jeg til vanlig ikke betrakter livet ifra. Derfor tror jeg det kan være sunt å lese et dikt som ”Prøvehopperen” i blant!

"Mannen som elsket Yngve"

-En norsk film om kjærlighet og relasjoner

”Mannen som elsket Yngve” er en norsk film basert på romanen ved samme navn som er skrevet av Tore Renberg. Boken ble gitt ut i 2003 og har solgt ca 60 000 eksemplarer til sammen i Sverige og Norge. Filmen er regissert av spillefilmdebutanten Stian Kristiansen og kom på norske kinoer i midten av februar 2008. ”Mannen som elsket Yngve” blir av mange sett på som det norske svaret på ”Brokeback Mountain.”

Handlingen er lagt til 1989. I Berlin er Berlinmuren i ferd med å falle og på en videregående skole i Stavanger går Jarle Klepp. Han lever et tilsynelatende ukomplisert liv med den perfekte kjæresten Kathrine, den kule bestekompisen Helge og garasjebandet Mathias rust band som har store musikalske ambisjoner. Lite vet han om at livet hans etter hvert skal bli endevendt. Da den nye gutten Yngve begynner i klassen faller Jarle pladask og tvinger seg selv gjennom tennistimer og sanger av synthband bare for å tilbringe tid med Yngve. Gradvis svikter Jarle både kjæreste, kompiser og band. Han gir en kassett til Yngve med kjærlighetsballaden som opprinnelig var laget til Kathrine, lyver til sine nærmeste for å være sammen med Yngve, og før han vet ord av det får Jarle erfare hvordan det er å stå helt alene.

Hovedtemaet i ”Mannen som elsket Yngve” er kjærlighet. Kjærlighet gjennomlyses i de fleste konfliktene i filmen. For eksempel er mye av filmen viet til forholdet mellom Jarle og foreldrene hans så vel som forholdet til kjæresten og kompisene. Filmen inneholder også andre temaer som vennskap, svik, forelskelse, opprør og anger, men hvis man skal oppsummere filmen i et tema, ville kjærlighet passet best.
Grunnen til at man ser så tydelig at kjærlighet er det gjennomgående temaet er at intime scener og scener med følelsesutbrudd ikke er dempet på noen måte. Man får se litt tårer og snørr, og det gjør at filmen blir mye mer troverdig slik at klumpen man sitter igjen med i halsen er litt større enn den ville vært foruten de scenene.

Da jeg fikk vite at klassen skulle se denne filmen, ble jeg veldig glad. Ettersom jeg hadde hørt at dette var Norges svar på ”brokeback mountain” hadde jeg store forventninger til filmen. Forventningene mine ble i den største grad innfridd! Noe av det jeg spesielt likte ved filmen var at de ikke la skjul på noe. Alt var så ærlig i måten handlingen ble framstilt på. Den litt dystre bakgrunnsmusikken og de umoderne fargene i husene og på klærne var så gjennomført at det gjorde det lett å sette seg inn i livet til den tidas ungdommer. De gode skuespillere gjorde også sitt til at øynene og ørene var fullt konsentrert under visningen. I tillegg tror jeg også at det at forfatteren av boken selv har gjort den om til et filmmanus gjør at den riktige følelsen og emosjonaliteten i historien kommer fram.

Jeg vil definitivt si at dette er en norsk film det er verdt å få med seg. ”Mannen som elsket Yngve” er fullspekket med humor, ungdomståpeligheter med mest av alt alvor knyttet til kjærlighet. Hvis du liker følelsesladde filmer med et preg av dysterhet vil jeg absolutt anbefale denne filmen. Den kommer i hvert fall ikke til å gå i min glemmebok med det første!

Her er traileren til "Mannen som elkset yngve:"

Ulovlige plastposer!

9. mars 2008 stod det en artikkel i nrk nyheters nettutgave om at miljøvernministeren Erik Solheim vil forby bruken av plastposer. Forbudet er allerede innført i Kina, i Irland har de avgifter på plastposene og i Australia vurderes det forbud. Ifølge Solheim burde ikke Norge være noe dårligere, og det er jeg helt enig i!


I Norge kaster vi om lag 1 milliard plastposer hvert år! Det betyr at plastposer ikke akkurat er veldig miljøvennlig. Jeg mener at vi burde satse mer på gjenvinning. For eksempel der jeg bor har vi ingen søppelsortering i det hele tatt. Vi må kaste plastposene våre i søppelkassen sammen med alt mulig annet avfall, og på den måten får vi ikke gjenvunnet plastposene våre. Dermed synes jeg det kan være et godt alternativ å forby plastposer og i stedet bruke tøynett eller solide poser som kan brukes om og om igjen. Og som Solheim hevder i artikkelen, kommer det nok til å gå greit for folk flest å venne seg til å ikke bruke plastposer: ”Det er utrolig hva nytt vi kan venne oss til. Vi har klart å venne oss til mobiltelefoner, så da klarer vi nok å venne oss av med plastposer, mener Solheim.” Så jeg sier bare: Kjære Stortinget, få ræva i gir og vedta forbudet!

Sandvikas første revy!

Nå er det en uke siden den siste forstillingen av Sandvika revy 2008 gikk av stabelen. Som de fleste andre Sandvika-elever, måtte jeg selvfølgelig få med meg begivenheten i norsk revyhistorie. Dette var nemlig Sandvikas første revy! Den fikk navnet ”Oppskrift på fiasko.” Forhåndsdømmingene stod i kø ettersom konseptet Sandvika-revy ikke akkurat er den mest utprøvde.

I budstikka og aftenposten ble den varmt omtalt og revyen fikk terningkast 4 av begge avisene. Jeg er for så vidt enig med karakteren, men begrunnelsen derimot synes jeg ikke stemte med mine meninger. I budstikka skrev anmelderen: ”Revyens andre akt er klart bedre enn første. Det blir til tider, og spesielt i første halvdel av forestillingen, for langt mellom de gode poengene, og derfor ender karakteren der den gjør.” Jeg synes personlig at første akt jevnt over var den morsomste. For eksempel sketsjen om hotell Cæsar-beundreren, gynekologbesøket og zon-reklamen gjorde at jeg fikk meg en god latter. De aller beste sketsjene som for eksempel ”de gamle er eldst” eller ”det var en gang en dans” fant sted i andre akt, men de største delene av andre akt gikk rett i glemmeboken.

Når det gjelder diverse prestasjoner av bandet, danserne, skuespilleren og sangerne ble jeg på de fleste punkter positivt overrasket. Spesielt skuespillerprestasjonene synes jeg var kjempegode og jeg ble veldig misunnelig på at jeg ikke har sånne evner… flere av sangerne var ikke av det beste, men de fleste hadde en utstråling og framtoning som dekket over de små, sure tonene.
Jevnt over synes jeg dette var en knallstart for Sandvikas revyhistorie. Jeg koste meg og lo kraftigere enn jeg har gjort på lenge. Alle fordommer mot revyferskinger burde forsvinne etter en slik debut!

Valentine's Day-tanker på forskudd!


Med fare for å skuffe norsklæreren, publiserer jeg nå innlegget mitt med tanker om valentine’s day to uker etter at den egentlig burde stått ferdigskrevet på siden. I kjent stil gjør jeg derfor om dette innlegget til ”tanker om valentine’s day 2009” og velger å være på forskudd med ekstremt god margin.

14. februar er den årlige dagen for kjærlighet. Dagen, som kalles Valentine’s Day, går forbi som hvilken som helst annen dag med unntak av at de med kjæreste er i ekstra kjærlighetsstemning, mens de som er single merker det ekstra godt. Om 14. februar hovedsaklig er til for å forårsake blomstrende forelskelse eller blomstrende kassaapparater kan diskuteres, men personlig synes jeg markeringen er en søt dag der man kan fokusere litt ekstra på kjærlighet. Vi europeere har jo latt oss rive med av den amerikanske trenden og kjøper kort, undertøy og konfektesker for å gjøre denne dagen litt ekstra spesiell for den man er glad i.

For meg oppleves ikke Valentine’s Day slik. Det kan muligens være fordi jeg ikke har kjæreste, men uansett synes jeg dagen handler alt for mye om diskusjoner med mange opphissede stemmer. Mange irriterer seg over at det i det hele tatt finnes en dag i året som liksom er ”kjærlighetsdagen” når hvilken som helst annen dag egner seg like godt til å uttrykke kjærlighet. Jeg er uenig. Jeg synes vi skal se på denne dagen som en dag man har en unnskyldning til å være litt mer klissete enn vanlig og kanskje ironisere litt over kjærlighetens budskap. Jeg tror de fleste skjønner at 14. februar ikke akkurat avgjør ditt framtidige kjærlighetsforhold, men kan være et morsomt krydder blant de ellers vanlige dagene som opptar mesteparten av året. Så med tanke på neste års Valentine's Day sier jeg: La oss nyte 14. Februar og kjøp fjåsete kort, gaver og sjokolader til hverandre, så kan de som ikke har noe til overs for Valentine’s Day sukke stille og la den passere.

Bloggleksen denne uken var å skrive om hva vi ville. Jeg tenkte

derfor at jeg hadde lyst til å legge ut et dikt jeg har laget som jeg
synes er ganske fint. Det handler om et ungpikesinn med en
frustrasjon som kan gå til det litt ekstreme...

Sinna-Lise vil ikke smile

Sinna-Lise vil ikke smile.
En lillebrorfinger kommer for å kile.
Men smågutt-påfunn er ikke gøy
For en som føler at glede-tankene fløy.

Fjompe-lillebror roper: ”Lise har kubæsj-hår!”
Men så et BANG i ape-fleisen han får.
Han faller om, og det spruter jordbær-blod.
Bak stod kriminell-Lise med stekepannen som slo.

Torske-far på fisketur skal gå.
”Søtnos-Lise, hvor mange fisker vil jeg få?”
Dyrevenn-Lise er en ekte veganer.
”Solskinns-far, fisken har mer følelser enn du aner.”

”Hold opp grønnfôr-Lise, det er bare tull.”
Nei, nå er sinne-beholderen til surpomp-Lise full.
Klore-Lises negler stikkes inn
I morder-fars øyne, nå ble han visst blind.

Bake-mor har bakt blåbærpai.
Spise-Lise er mett som en usulten hai.
Blåbær-mor sier: ”Ta deg en bit!”
Men da flyr pai både hit og dit.

For galskap-Lise vil ikke ha noe å spise.
Uff, der kommer dinosaur-mor for å rise.
Muskelbunt-Lise i forkjøpet kommer.
Et spark i rumpa og monster-tårer flommer.

Sinna-Lise vil ikke smile,
For nå har hun ingen duste-familie.
Sørge-Lise gråter mange tårer.
Da kommer sykehus-menn inn med bårer.

Fjes, øyne og rumper kan fort fikses.
Heretter skal aldri sinne og familie mikses.
Angre-Lise roper fjell-høyt til dem
At hun vil aldri skade noen igjen!

Ingrid sammenlikner blogger=D

1) http://www.oslostil.com/
Denne bloggen syntes jeg hørtes interessant ut fordi den handler om mote, og det er jeg ganske interessert i. Det beste med den er at den er veldig simpelt bygget opp. Når du kommer inn på siden, er det en kalender på høyre side der man kan klikke på de markerte dagene for å se bilde av en i Oslos gater som har på seg noe det er verdt å legge merke til. Litt lengre nede kan du også gå inn på ulike år fra 2006 til 2008 og velge hvilke måneder du vil se på. Det er ikke et nytt klesplagg for hver dag, men i mange av månedene er det nesten hver dag, så jeg må si at de er flinke til å oppdatere den.

Det er to andre pekere på siden. Den ene viser til en node der man kan lese om grunnleggelsen av siden og en annen der man kan følge lenker til liknende bloggsider for gatemote i andre byer i verden. Den siste pekeren er spesielt bra laget. Man trenger bare å være på denne siden i ca. 15 sekunder før man har sett hele opplegget, men man kan allikevel sitte her lenge å se på de ulike antrekkene som er tatt bilde av.

Layouten er enkel og klassisk med en hvit bakgrunn med brokadeaktig mønster og pekere i rødt. Siden strekker seg ikke noe langt nedover, og det gjør den også oversiktlig.
Hvis det er en ting jeg skal utsette må det være at det bare er et klesplagg hver dag. Det er litt en litt unaturlig måte å vise plaggene på fordi det selvfølgelig er noen dager man ser flere enn bare en med kul stil. På en varm sommerdag er det flere som er ute og som har valgt å kle seg kreativt en på en regnværsdag når man må gå i diger regnfrakk.

2) http://ftp2.dns-systems.net/~sams/LSF/new_map.html
Dette er en side som heter London Street Fashion. Denne siden er også ganske enkelt bygget opp slik som oslostil.com, men på en annen måte. Jeg liker at du fra hovedsiden kan trykke på den et kart for å se antrekk funnet på ulike kanter av London. funksjonen gjør siden oversiktlig, og det er dessuten morsomt å sammenlikne hva slags mote du finner de ulike stedene i London. Det er også lenker til info, contact, links og pictures we like, men de er plassert litt klønete på siden slik at pekerne ser ut som lenker til en gate. Det er egentlig det eneste jeg har å utsette når det gjelder funksjon.

Layouten er enkel med hvit bakgrunn. Kartet ser ut som et typisk kart som henger på togstasjoner. Når man klikker på en gate, kommer det en kul overgang der skriften kommer forstørret mot deg. Det synes jeg var et stilig knep. Det er virkelig mange ulike typer av stiler her, men jeg savner dato og litt mer detaljer. Særlig dato hadde vært passende å ha med ettersom mote er ferskvare.

London street fashion er mye flinkere enn oslostil til å finne mennesker med kul stil. Det er kanskje fordi London er en by med flere mennesker i tillegg til at London er mer kjent for moteriktige mennesker enn det Oslo er. Uansett inneholder denne siden fler bilder, og man kan virkelig bli inspirert.


3) http://www.vgb.no/20075
Dette er Petter Solberg sin blogg. Det som er positiv med den er at den inneholder mange bilder med kommentarer til. I tillegg har han en funksjon på siden som gjør det mulig å sende mms til bloggsiden slik at den kan oppdateres med bilder hyppigs mulig. I tillegg liker jeg at det siste innlegget blir publisert slik at den kommer først, men at de andre er arkivert slik at ikke alle innleggene gjennom tidene trenger å være listet opp nedover.

Med tanke på oversikt vil jeg si at den er litt rotete blant annet fordi han har 3 vinduer med pekere på siden som indikerer nesten det samme: Siste innlegg i bloggene, Våre siste innlegg og Siste kommenterte innlegg. Det er kanskje litt unødvendig å ha med alle sammen.

Layouten synes jeg er passende for en rallykjører. Bloggen er grå og heter PS. Fargene er passende og han har vært flink til å ta med bilder, for det er tross alt det som ofte er mest fengende på en bloggside. (Han kan i midlertidig bli litt flinkere til å oppdatere siden sin)

"Hårspray"

-en gammel far med unge fantasier!

Da vi gjorde oppgaver om samtidslitteratur i norsken, var det en novelle jeg la spesielt merke til, nemlig Hårspray av Solfrid Sivertsen. Den handler om en far og ektemann som er lei av det utvaskede middelaldrende livet sitt og som drømmer om jenter som er alt for unge for ham. Jeg har aldri lest en novelle med et slikt tema. Derfor ble jeg fenget og veldig interessert i å lese videre. Slik jeg ser det er temaet å føle seg ung i en aldrende kropp. Mannen det er snakk om er ikke kjempegammel, men glansdagene hans er definitivt over, så da han prøver å sjekke opp en jente i byen som er alt for ung og vakker for ham, går det ikke slik han håper. I tillegg fantaserer han om datterens venninner på en måte jeg synes er litt pedofil. Det er ikke mange forfattere som tar opp dette temaet, men jeg synes det var veldig fengende ettersom jeg synes det er guffent å tenke på at en far kan sitte å tenke slikt om jenter på min alder.

Selve handlingen i tillegg til måten han vurderer seg selv i speilet og måten han snakker med datteren og venninnene er med på å vise oss at dette er en mann som ikke har oppdaget at han har blitt gammel. Og det er nettopp det jeg synes er temaet i Hårspray.

blogg

Nå har jeg fått en blogg=)