"Mannen som elsket Yngve"

-En norsk film om kjærlighet og relasjoner

”Mannen som elsket Yngve” er en norsk film basert på romanen ved samme navn som er skrevet av Tore Renberg. Boken ble gitt ut i 2003 og har solgt ca 60 000 eksemplarer til sammen i Sverige og Norge. Filmen er regissert av spillefilmdebutanten Stian Kristiansen og kom på norske kinoer i midten av februar 2008. ”Mannen som elsket Yngve” blir av mange sett på som det norske svaret på ”Brokeback Mountain.”

Handlingen er lagt til 1989. I Berlin er Berlinmuren i ferd med å falle og på en videregående skole i Stavanger går Jarle Klepp. Han lever et tilsynelatende ukomplisert liv med den perfekte kjæresten Kathrine, den kule bestekompisen Helge og garasjebandet Mathias rust band som har store musikalske ambisjoner. Lite vet han om at livet hans etter hvert skal bli endevendt. Da den nye gutten Yngve begynner i klassen faller Jarle pladask og tvinger seg selv gjennom tennistimer og sanger av synthband bare for å tilbringe tid med Yngve. Gradvis svikter Jarle både kjæreste, kompiser og band. Han gir en kassett til Yngve med kjærlighetsballaden som opprinnelig var laget til Kathrine, lyver til sine nærmeste for å være sammen med Yngve, og før han vet ord av det får Jarle erfare hvordan det er å stå helt alene.

Hovedtemaet i ”Mannen som elsket Yngve” er kjærlighet. Kjærlighet gjennomlyses i de fleste konfliktene i filmen. For eksempel er mye av filmen viet til forholdet mellom Jarle og foreldrene hans så vel som forholdet til kjæresten og kompisene. Filmen inneholder også andre temaer som vennskap, svik, forelskelse, opprør og anger, men hvis man skal oppsummere filmen i et tema, ville kjærlighet passet best.
Grunnen til at man ser så tydelig at kjærlighet er det gjennomgående temaet er at intime scener og scener med følelsesutbrudd ikke er dempet på noen måte. Man får se litt tårer og snørr, og det gjør at filmen blir mye mer troverdig slik at klumpen man sitter igjen med i halsen er litt større enn den ville vært foruten de scenene.

Da jeg fikk vite at klassen skulle se denne filmen, ble jeg veldig glad. Ettersom jeg hadde hørt at dette var Norges svar på ”brokeback mountain” hadde jeg store forventninger til filmen. Forventningene mine ble i den største grad innfridd! Noe av det jeg spesielt likte ved filmen var at de ikke la skjul på noe. Alt var så ærlig i måten handlingen ble framstilt på. Den litt dystre bakgrunnsmusikken og de umoderne fargene i husene og på klærne var så gjennomført at det gjorde det lett å sette seg inn i livet til den tidas ungdommer. De gode skuespillere gjorde også sitt til at øynene og ørene var fullt konsentrert under visningen. I tillegg tror jeg også at det at forfatteren av boken selv har gjort den om til et filmmanus gjør at den riktige følelsen og emosjonaliteten i historien kommer fram.

Jeg vil definitivt si at dette er en norsk film det er verdt å få med seg. ”Mannen som elsket Yngve” er fullspekket med humor, ungdomståpeligheter med mest av alt alvor knyttet til kjærlighet. Hvis du liker følelsesladde filmer med et preg av dysterhet vil jeg absolutt anbefale denne filmen. Den kommer i hvert fall ikke til å gå i min glemmebok med det første!

Her er traileren til "Mannen som elkset yngve:"

Ulovlige plastposer!

9. mars 2008 stod det en artikkel i nrk nyheters nettutgave om at miljøvernministeren Erik Solheim vil forby bruken av plastposer. Forbudet er allerede innført i Kina, i Irland har de avgifter på plastposene og i Australia vurderes det forbud. Ifølge Solheim burde ikke Norge være noe dårligere, og det er jeg helt enig i!


I Norge kaster vi om lag 1 milliard plastposer hvert år! Det betyr at plastposer ikke akkurat er veldig miljøvennlig. Jeg mener at vi burde satse mer på gjenvinning. For eksempel der jeg bor har vi ingen søppelsortering i det hele tatt. Vi må kaste plastposene våre i søppelkassen sammen med alt mulig annet avfall, og på den måten får vi ikke gjenvunnet plastposene våre. Dermed synes jeg det kan være et godt alternativ å forby plastposer og i stedet bruke tøynett eller solide poser som kan brukes om og om igjen. Og som Solheim hevder i artikkelen, kommer det nok til å gå greit for folk flest å venne seg til å ikke bruke plastposer: ”Det er utrolig hva nytt vi kan venne oss til. Vi har klart å venne oss til mobiltelefoner, så da klarer vi nok å venne oss av med plastposer, mener Solheim.” Så jeg sier bare: Kjære Stortinget, få ræva i gir og vedta forbudet!

Sandvikas første revy!

Nå er det en uke siden den siste forstillingen av Sandvika revy 2008 gikk av stabelen. Som de fleste andre Sandvika-elever, måtte jeg selvfølgelig få med meg begivenheten i norsk revyhistorie. Dette var nemlig Sandvikas første revy! Den fikk navnet ”Oppskrift på fiasko.” Forhåndsdømmingene stod i kø ettersom konseptet Sandvika-revy ikke akkurat er den mest utprøvde.

I budstikka og aftenposten ble den varmt omtalt og revyen fikk terningkast 4 av begge avisene. Jeg er for så vidt enig med karakteren, men begrunnelsen derimot synes jeg ikke stemte med mine meninger. I budstikka skrev anmelderen: ”Revyens andre akt er klart bedre enn første. Det blir til tider, og spesielt i første halvdel av forestillingen, for langt mellom de gode poengene, og derfor ender karakteren der den gjør.” Jeg synes personlig at første akt jevnt over var den morsomste. For eksempel sketsjen om hotell Cæsar-beundreren, gynekologbesøket og zon-reklamen gjorde at jeg fikk meg en god latter. De aller beste sketsjene som for eksempel ”de gamle er eldst” eller ”det var en gang en dans” fant sted i andre akt, men de største delene av andre akt gikk rett i glemmeboken.

Når det gjelder diverse prestasjoner av bandet, danserne, skuespilleren og sangerne ble jeg på de fleste punkter positivt overrasket. Spesielt skuespillerprestasjonene synes jeg var kjempegode og jeg ble veldig misunnelig på at jeg ikke har sånne evner… flere av sangerne var ikke av det beste, men de fleste hadde en utstråling og framtoning som dekket over de små, sure tonene.
Jevnt over synes jeg dette var en knallstart for Sandvikas revyhistorie. Jeg koste meg og lo kraftigere enn jeg har gjort på lenge. Alle fordommer mot revyferskinger burde forsvinne etter en slik debut!